Borgermestersnakk

- Anthony Weiner, hyggelig å hilse på deg.

- Takk, likeså. Borgermestervalg snart, vet du. Må stille opp på alt som finnes av intervjuer da, ut og fiske stemmer.

- Sant, du forsøker å bli borgermester i New York. Når er valget?

- Vi nominerer demokratenes kandidat om halvannen måned-isj, 10. september. Selve valget er 5. november. Det blir stas!

- Tviler jeg ikke på. Men du ligger ikke særlig godt an lenger, gjør du?

- Nei, ryktene sier at oppslutningen har falt.

- Og hvem sin feil er det?

- Å, du vet, sånn er politikken. Populariteten går opp og ned. Meningsmålingene skifter som vinden. Det viktige er å sette inn støtet for fullt nå, og kapre en hel haug med stemmer før nominasjonsvalget. Da er mye gjort.

- For to år siden la du ut et bilde av deg selv i trusa på Twitter, et bilde som «egentlig var ment for en ung kvinne», men som gikk ut til alle følgerne dine. Nå har du innrømmet at du har sendt bilder av penisen din til flere ulike kvinner - ingen av dem din egen kone. Og hatt «nettforbindelser» med «minst tre kvinner», «kanskje mellom seks og ti» - men «ikke mer enn ti».

- Riktig, det.

- Er du fullstendig blåst i hodet ditt?

- Jeg vet ikke om det er riktig av deg å si det. Det er sterke beskyldninger å kalle noen «blåst i hodet».

- Jeg bare spør, jeg. Hva ville du kalle det?

- Et privat anliggende hvis timing ikke var helt optimalt, kanskje? Et henderlig uhell? En manns feilslåtte forsøk på å kapre en kvinnes hjerte?

- Tåkeprat, Weiner. Tåkeprat.

- Det er dine ord.

- Det slår deg ikke at en mann som sender penisbilder til jenter på nettet ikke virker helt skikket for en borgermesterjobb i verdens viktigste by?

- Nå synes jeg du er urettferdig. Vi trenger å skille mellom jobb og privatliv her. Hvilke bilder jeg sender til hvem, har ingenting å si for hva slags jobb jeg kan utrette for byen min. Jeg kan styre New York om dagen, og sende pikante bilder om kvelden, null stress. Dette går bra.

- Bullshit. Det blir ikke troverdig, Weiner. Det burde du skjønne.

- Hei, jeg trodde dette intervjuet skulle være god pr for meg. Få meg tilbake på banen. Uforbeholden hyllest. Jeg tok visst feil.

- Åpenbart.

- Åpenbart.

- Du har en sønn. Hvor gammel er han?

- Jordan? Han har fylt halvannet år. Vokser noe helt sjukt. Du veit hvordan tida flyr når de er så små.

- Nei.

- Vel, den gjør det.

- Han blir helt sikkert stolt av deg når han googler pappas navn for første gang, tror du ikke?

- Helt sikkert. Husk at jeg var der hele veien under fødselen, ga min fulle og hele støtte. Det var først etter et par måneder at jeg sendte bildene til kvinnfolka. Holdt meg i skinnet så lenge jeg kunne. Jeg gjorde mitt beste.

- Du er avskyelig.

- Jeg får stadig høre det, men jeg tillater meg å være uenig.

- Anyways, har ikke tid til dette lenger. Lykke til med å bli borgermester.

- Takk. Kanskje jeg kan sende deg noen oppdateringer? Hva er telefonnummeret ditt? Har du mms-tilgang?

- Gi deg, Weiner.

- Du er ikke interessert?

- Nei takk.

- Synd, men jeg respekterer det. Vi snakkes.

- Ikke.